Children should be free

Religionsfrihet og dens dilemma

Please follow and like us:
onpost_follow 12

I går kveld satt jeg sammen med datteren min Nathalie. Vi snakket om religionsfrihet og påvirkningen religion har på barn. Jeg visste at hun hadde mareritt som et lite barn, men jeg visste det ikke at det var på grunn av det hun hørte i kirken hver søndag. Som voksen, er det lett å glemme at barn forstår mye mer enn du antar.

Jeg trodde alltid at jeg beskyttet barna mine fra det religiøse presset jeg hadde som barn. Jeg lærte dem å be, å respektere og være glad i andre, være høflig, men da uten truslene og dommen. Så det overrasket meg da Nathalie fortalte meg årsaken til hennes mareritt. Det er vanskelig å kontrollere hva barna blir utsatt for mens de sitter i kirken. Vi var så vant til å høre om dommedagen hele tiden at vi, voksne kanskje glemte hvordan vi hadde det da vi var unge.

Alt presset jeg fikk som barn, ga meg mange mareritt og angst. I “Budskapet” tror de på bortrykkelsens lære. Der Jesus kommer for å hente sin “Brud” før den store trengselen kommer, hvor resten av folket, som vil bli igjen, må gi opp livet for Kristus. Også har de denne konspirasjonen at selve før bortrykkelsen, vil den katolske kirke forfølge alle de som tror på “Budskapet”. De vil torturere dem for å gi opp sin tro og til og med drepe dem.

Wide and small road

Læresetninger om tortur i kirken:

Jeg husker godt disse stevner vi hadde hver høst på 80-tallet. Predikanter og troende fra hele verden ville komme. Og kirketjenestene varte i mer enn 3 timer. Vi måtte sitte og høre på dem.

Ett år var det denne predikanten fra et av de Østeuropeiske landene. Han forkynte og snakket om forfølgelsen av de troende av den katolske kirken. Han snakket om hvordan de hold på å bygge torturkamre i sitt land. Han sa at det ikke ville være lenge før vi blir torturert for vår tro. Og vi trodde alle hva han sa. Det var skremmende. Jeg var så redd. De lærte oss at vi måtte elske Gud så høyt at en var villig til å gi opp sitt liv. Jeg følte meg skyldig fordi jeg var redd for hva som skulle komme. Hvis det var for Gud vi burde ikke være redd være glad for muligheten å gi vårt liv.

Frykt som et verktøy:

Frykt er et godt verktøy for å kontrollere deg og mine foreldrene brukte det daglig. Du kan lese her hvor redd jeg var for å klippe håret mitt. Hvis du ikke oppførte deg, elsker Gud deg ikke, og du kommer ikke til himmelen. Hvis du ikke ber og leser Bibelen din, når du liker rytmen i en sang eller liker å se på TV-en hos naboene (vi hadde ikke lov til å ha en TV). Selv om du liker smykker; du har lengslene fra verden i deg og du kan ikke bli fylt med den Hellige Ånden. Hver gang jeg ble sint, når jeg gjorde noe galt, da jeg snakket imot foreldrene mine, ville de minne meg om disse truslene.

Noen ganger ville moren min gråte og fortelle meg at hun var redd for at ikke alle av oss ville gå inn i bortrykkelsen da mine søsken og jeg kranglet som alle barn gjør. Det skjedde engang hvor jeg fikk full panikk da jeg kom hjem fra skolen og prøvde å finne mamma. Hun lagde middag, og jeg fant ikke henne. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av bortrykkelsen. Jeg tror at pastoren fortsatt får mange ubesvarte samtaler fra barn som har panikk og sjekker om han fortsatt er her på jorden, for hvis han svarer i telefonen, kan ikke bortrykkelsen ha skjedd ennå.

Gjorde Gud det for vanskelig å være en god kristen?

Jeg husker så godt at en natt lå jeg i sengen min og tenkte på denne preken om torturkamrene. Tenkte på livet mitt som barn. Og jeg begynte å gråte. Jeg fortalte Gud at det var så urettferdig av ham som gjorde det så vanskelig å være en god kristen og enda vanskeligere å være en del av “Bruden”. Lengter med hele mitt hjerte for å være hans barn. Jeg gjorde det beste jeg kunne, og uansett hva jeg gjorde, jeg var aldri god nok.

Religionsfrihet: Foreldre som tvinger sin religion på barna.

I det siste er det mye debatt her i Norge om religiøse foreldre som tvinger religionen sin på barna. Det meste av fokuset er på Islam og disse små jenter som bærer hijab i skolen. Men det er så mye mer på gang som ikke er synlig. Selv i Kristne samfunn. Som foreldre vil du alltid ha det beste for barnet ditt og å tro at barnet ditt vil gå fortapt når det ikke tror på din religion, legger mye press på både foreldre og barn. Spesielt når det er denne holdningen der du må redde ditt barn til enhver pris.

Så frihet i religion har et dilemma. Hvis du forbyr foreldrene å påvirke sine barn til de er gamle nok til å ta sine egne valg, tar du bort religionsfriheten fra foreldrene. Men når et barn vokser opp i en religion, med alt det presset og frykten, tvinger det til å tro og leve etter det, tar du religionsfrihet fra barnet.

Nathalie ønsker at hun kunne ha blitt beskyttet fra det hele, men forstår at vi gjorde det vi trodde var best. Vi vokste opp i det også, og vi visste ikke noe bedre. Men mitt hjerte blør. Tenker på frykten, smerten og marerittene det ga henne også.

 

Thank you for reading my post
Sharon’s signature
Please follow and like us:
onpost_follow 12

3
Leave a Reply

avatar
3 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
trackback

[…] å forstå det trenger du å vite hvor motivasjonen kom fra. I blogg posten min «Religionsfrihet og dens dilemma» forteller jeg om frykten jeg levde i. Fra en meget ung alder hadde jeg mareritt og frykt for […]

trackback

[…] Religionsfrihet og dens dilemma […]

trackback

[…] Religionsfrihet og dens dilemma […]