Jeg mistet musikken min, hvor skal jeg begynne?

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Mamma og pappa sang alltid og spilte forskjellige instrumenter. De framførte i vår kirke, på stevner og rundt omkring i lokale kirker. Da jeg var 4 år gammel, sang jeg andre stemme og det tok ikke lang tid før de ville la meg synge sammen med dem. I en alder av 8 år begynte jeg å synge solo i kirken og siden da har jeg alltid gjort noe med musikken. Jeg var så stolt av foreldrene mine og meg selv.

Jeg lærte å lese notater før jeg selv kunne lese alfabetet. Min nabo lærte meg å spille blokkfløyte når jeg var i første klasse på grunnskolen. Jeg var heldig; Foreldrene mine hadde ikke penger til å sende meg til musikkskolen, og i tillegg har vi ikke lov til å gå på musikkskolen siden de lærer verdslig musikk. Så naboen lærte meg det grunnleggende. Mamma og jeg ville spille sammen på hver vår blokkfløyte, og vi hadde så mye moro sammen.

Senere prøvde min far å lære meg å spille orgelet, men jeg var for utålmodig, selv om jeg lærte litt av det grunnleggende. Da jeg ble 12, ga foreldrene meg en gitar til bursdagen min. Moren min prøvde å lære meg å spille på den, men det gikk for langsomt for meg. Jeg tok boken og lærte meg selv å spille gitar. Gitaren og meg ble umiddelbart beste venner. Hvor jeg ville gå, ville gitaren gå med meg. Jeg spilte og sang i kirken og på stevner. Ved leirbålet og sammen med vennene mine. Jeg ville spille fra den tiden jeg våknet til jeg gikk til sengs.

Vi fikk ikke lov til å lytte til radioen

Vi fikk ikke lov til å lytte til radioen eller synge andre sanger enn kristne sanger. Selv den kristne musikken ble utvalgt. Hvis det ville være litt for moderne, ble det ikke godkjent. Vi ble lært at hvis du ikke er fylt med den Hellige Ånd, vil Rock & Roll ta deg. Elvis Presley trakk alle fansen til helvete osv. Musikk var alltid en av mine største kamper. Jeg har alltid musikk i hodet mitt. Det er alltid en sang jeg nynner og det stopper aldri. Jeg hadde denne konstante kampen inne i meg mot den verdslige musikken som jeg ville høre på skolen eller på radio på jobben. Det gjorde meg virkelig deprimert. Jeg prøvde en gang å bringe litt musikk som jeg likte til butikken som jeg jobbet i, men skjønte veldig raskt at jeg forvandlet den til en kirke.

På 90-tallet bestemte min pappa at det ikke var nok av vår musikk tilgjengelig og startet sitt eget opptaksstudio. Jeg var hekta. Jeg kunne sitte sammen med ham time etter time og høre på musikken hans, diskutere det og hjelpe ham ut. Vi lagde noen albumer sammen som en familie, jeg lagde en med søsteren min, og jeg hjalp med album fra andre. Jeg elsket arbeidet. Jeg skrev noen sanger selv som ble tatt opp og folk ville synge dem i deres kirker. Å jobbe sammen med faren min på disse prosjektene var en av de tingene jeg savnet mest da jeg giftet meg og flyttet til Norge.

Å spele piano i kirken

Da jeg giftet meg og bodde i Norge en stund, flyttet jenta, som spilte piano i kirken vi gikk til, så det var en plass åpen. Min svigerfar (som var sanglederen), kom til meg og spurte meg, nei egentlig så fortalte han meg at jeg skulle spille piano i stedet. Jeg var ikke så god i det, men med litt ekstra øvelse og dem unngikk disse vanskelige durene, klarte jeg å spille. Jeg spilte piano i kirken til vi brøt ut.

Det er aldri for sent å oppfylle en drøm

Et år før jeg brøt ut av kulten bestemte jeg meg for at det var på tide å oppfylle barndomsdrømmen min og lære å spille tverrfløyten. Så jeg kjøpte en brukt fløyte og prøvde å lære meg selv. Veldig rask skjønte jeg at det ville vært så mye bedre å gå til musikkskolen. Selv om jeg hadde noen tvil og forbehold mot det, var tørsten min for å lære instrumentet, større enn min frykt for å spille verdslig musikk. Jeg spilte fløyten fra den tiden jeg våknet til jeg gikk til sengs. Lærte det veldig fort.

Ca fire måneder senere fikk jeg en invitasjon til å spille i det lokale korpset. Jeg tror jeg var heldig at de bare spilte kristne musikkstykker for julesesongen på den tiden. Hvis det hadde vært ”verdslig” musikk ville jeg ha flyktet og aldri sett tilbake. Men jeg elsket det. Selv om det var så vanskelig å spille med dem, var det deler jeg faktisk kunne. Etter juletiden husker jeg at vi spilte dette rock-og-roll-stykket, og jeg argumenterte med meg selv og Johan at det ikke er så stort sak hvis jeg bare spiller den når jeg er med korpset og ikke går for mye inn i det. Disse tingene får meg til å le nå. Det er litt trist at det var så stort sak hva slags musikk vi spilte eller lyttet til.

Jeg mistet musikken min

En av de vanskeligste tingene etter å ha forlatt kulten var følelsen av at jeg mistet musikken min. Jeg mistet plattformen min for å synge og framføre, og jeg visste ikke hva jeg skulle spille lenger. Jeg kjente ingen andre sanger enn de vi sang i kirken. Hver gang jeg satte meg ned og ville spille på piano, fant jeg meg selv å spille kirkemusikk, og det brakte opp alle disse følelsene i meg som jeg ikke ville føle. Jeg mistet identiteten min og meg selv (les mer om det her).

Å ikke lytte til noen annen musikk for det meste av livet mitt ga dette gapet som er så stort det er virkelig overveldende. Det er denne helt nye verden av musikk, og jeg vet egentlig ikke hvor jeg selv ville begynne å finne musikken jeg liker. Jeg vet ikke engang hvilken type musikk jeg liker. Men å skru på volumet på keyboarden min, bassen og trommene og bare jamme med all den positive energien jeg kan finne i meg selv, hjelper virkelig. Trinnvis, en ny sang om gangen, begynner jeg å finne veien tilbake til musikken.

 

Thank you for reading my post

Please follow and like us:
onpost_follow 12

2
Leave a Reply

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Lykken er... -Herregud mitt første konsert i en arena - Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
trackback

[…] I livet er det mange første-gangs. Og de siste årene har jeg gjort mye allerede som jeg ikke fikk lov til å gjøre før. I Budskapet var det meste av underholdning forbudt siden det var fra djevelen. Klapping og jubling var idol tilbedelser. Verdslig musikk var helt uaktuelt. Jeg forteller mer om musikk i blogginnlegget «Jeg mistet musikken min, hvor skal jeg begynne?» […]

trackback

[…] ut av kulten følte jeg at jeg mistet musikken min. Du kan lese alt om det i blogginnlegget «Jeg mistet musikken min«. Jeg føler at jeg savnet mange muligheter fordi vi ikke fikk lov til å bruke vårt talent […]