Åndelig overgrep: Vårt første sammenstøt

Please follow and like us:
onpost_follow 12

I mitt siste innlegg: Åndelig overgrep: noe overgrep er ikke fysisk, forklarte jeg hva åndelig misbruk er. Jeg må si at i “Budskapet”, som er en internasjonal kult, har du pastorer som virkelig er oppriktige og bare vil ha det beste for “deres” folk. Men i min erfaring er dessverre flertallet av pastorene jeg har møtt, de som styrer sine menigheter med en jernhånd. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg fortalte Johan at hvis vår siste pastor hadde en ledende stilling i regjeringen, ville han gjøre et statskupp og ta kontroll over landet. Det kan høres latterlig ut, men følte det virkelig på den måten. Han oppførte seg som en diktator, og regjerte hans diktatur.

Vårt første sammenstøt med den pastoren var ett år etter at vi flyttet dit og begynte å delta i hans kirke. Moren min ble diagnostisert med kreft og min yngste søster (hun var da ca 16 år gammel) ringte meg i panikk og ba meg om å komme hjem. Jeg er den eldste av fem søsken, og hun trengte sin store søster der med henne. Og selvfølgelig, jeg ønsket å være hos mamma også. Jeg bestilte en billett for det første flyet jeg hadde råd til.

Forventer å spørre pastoren for tillatelse

Jeg måtte ordne en barnevakt for barna, men det var ikke så lett. Vi har ingen familie som bor i nærheten av oss, og vi hadde ingen andre venner enn de fra vår lille kirke. Først spurte jeg konen til den eldste om hun kunne få barna i en uke. Senere den kvelden ringte mannen hennes til meg for å snakke om det. For meg var det veldig rart da han fortalte meg om og om igjen at det var ok, barna kunne være med dem, men først måtte jeg spørre pastoren. Jeg spurte ham hvorfor jeg skulle spørre pastoren. Men han svarte egentlig ikke på spørsmålet. Han fortalte meg bare at jeg ikke skulle bekymre meg, det var bare å ringe til pastoren, spørre ham om barna mine kunne bli hos dem, og alt ville være i orden. Jeg ble veldig irritert og fortalte ham at jeg ikke trenger pastorens tillatelse til å bestemme hvor barna mine skulle bli. Heldigvis var et annet veldig fint par mer enn villig til å ha barna i en uke.

Da jeg kom tilbake til Norge, fikk pastoren vite alt som skjedde og ringte meg og Johan inn for et møte sammen med han som var eldste i menigheten. Johan og jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg skulle gå tilbake uken etter, og ville ta barna med meg denne gangen, så jeg kunne bli i Nederland for noen uker. Da mamma var på sykehuset og fortsatt tre av mine søsken bodde hjemme, trengte de meg virkelig der.

Ville ikke at jeg skulle reise

Pastoren var veldig opprørt at jeg bare forlot uten å spørre ham først. Han fortalte meg at i disse moderne dagene når vi har internett, så trengte jeg ikke å reise hjem til Nederland. Plassen min var med Johan og barna. Jeg forklarte ham at når min yngste søster ber meg å komme, og jeg har mulighet til å reise, reiser jeg og det var opp til meg å bestemme hvor lenge. Pastoren spurte Johan som satt rett ved siden av meg om han var enig i at jeg skulle reise til Nederland som om jeg gjorde noe som Johan ikke var enig i. I alle aspekter av samtalen prøvde han å undergrave meg.

Da han ikke kom noen sted med samtalen spurte han meg hvorfor jeg ikke ba ham om en løsning angående hvor barna skulle være den første uken. Jeg gjorde det veldig klart at jeg ikke trengte hans tillatelse til noen av de beslutningene jeg gjorde. Jeg tror at når jeg brukte ordet “tillatelse” at de skjønte hvor feil det egentlig hørtes ut. Den eldste prøvde å nekte vår samtale vi hadde den kvelden som gjorde at jeg mistet all respekt for ham. Vær en mann og stå ved det du sier! Det forlot virkelig denne bitte smaken i munnen min.

Hva ville de egentlig ha fra meg

Det var litt forvirrende. På en måte ønsket de ikke at du skulle tro at de virkelig ønsket at du skulle spørre pastoren for tillatelse til enhver beslutning du måtte gjøre. Men på den annen side gjorde måten de snakket til meg at det var det de egentlig ønsket. Jeg vet at jeg har sagt det før at karakteren min fikk meg i mye trøbbel mens jeg var i “Budskapet”. Jeg er litt sta, har mine meninger og uttaler meg for mye for å være en kvinne (ifølge Budskapstroende). Og mange menn likte ikke det. Men jeg satt dem fullstendig på plass og de fikk ikke noe resultat de ville ha mens de snakket med meg.

Det var første og siste gang jeg ble kalt inn i et møte med dem. Men det var ikke slutten på det. Det var begynnelsen på en hard kamp hvor de ville forsøke å komme mellom meg og Johan, rive familien vår fra hverandre hvis vi lot dem.

Fortsettelse følger…

Thank you for reading my post

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Published by

Sharon

Født: mars 1980 in en liten by i Nederland Bosatt i Norge. Vokste opp i en streng og religiøs kult. Forlot den i 2013 I mine blogginnlegg vil jeg dele hvordan det var å ha vokst opp i et streng og lukket samfunn. Hvilke påvirkning religion hadde i livet mitt og hvordan livet mitt er nå.

1
Leave a Reply

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Åndelig overgrep: De følgte med på når jeg hadde mensen - Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
trackback

[…] om dette emnet: Åndelig overgrep: noe misbruk er ikke fysisk. I min siste blogginnlegg Åndelig overgrep: Vårt første sammenstøt jeg fortalte om vårt første møte med vår siste pastor og hans eldste. For meg var det første […]