Knust, ødelagt og på et mørk sted

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Blogging om fortiden er litt vanskelig. Noen ganger lurer jeg på at kanskje jeg ikke burde ha startet dette. Spesielt når jeg får negative svar. Ofte fra folket som jeg har såret i fortiden. De minner meg på hvem jeg var før. Det gjør fortsatt vondt og jeg skammer meg over hvem jeg var og det får meg til å føle meg skyldig.
Jeg er ikke redd for å fortelle hvem jeg var. Jeg har allerede fortalt om det i bloggen min “Beklager, jeg gjorde det også”. Jeg vet at jeg har såret mange mennesker. Selv om mine hensikter var oppriktige, vet jeg at kritikken jeg ga, må ha såret. Jeg, personlig fikk veldig mye kritikk og var så vant til det at jeg gjorde det også mot andre. Jeg trodde jeg måtte gjøre det. Vi lærte at hvis vi ser en synd, må vi si ifra ellers er vi skyldig i det også. Vi trengte å hjelpe hverandre vokse og være klar for bortrykkelsen. Og hver kritikk ble gitt i bror- / søsterskjærlighetens navn for å hjelpe hverandre til å bli den perfekte troende.

Jeg hadde så mye frykt, frustrasjon og sinne i meg, det gjorde meg syk.

Da jeg ble gift, var jeg bare 21 år gammel. Jeg var ødelagt og skadet og var på et mørkt sted. Jeg hadde så mye frykt, frustrasjon og sinne i meg, det gjorde meg syk. De siste årene før jeg møtte Johan, var jeg ofte syk og var mange ganger på sykehuset med magesmerter som fikk meg til å kaste opp. Legen forsøkte å fortelle meg at det var psykisk, men foreldrene mine aksepterte det ikke. Men Johan forsto det. Takk Gud, han var tålmodig med meg og hjalp meg til å bli helbredet.

Flyttingen til Norge gjorde meg litt fri. Mye press gikk bort da jeg ikke ble konfrontert daglig med mine feil og press om ende-tiden, bortrykkelsen, helvete og så videre. Men jeg hadde mye bagasje som jeg tok med meg. Kulturendring og det åndelige overgrepet jeg ble utsatt for, hadde ødelagt meg. Folk forsto meg ikke. Jeg tror ikke engang jeg forsto det selv.

Når du vokser opp i en kult, tenker du som barn at det er slik det skal være, og du vet ikke at det er galt til noen viser deg en annen måte, hvis du er heldig nok til at noen vil. Jo hardere pastoren slo oss med hans ord, jo mer velsignet vi følte. Vi ville rope amen til hvert ord vi likte, vi ville komme i en transe, eller Ånden, som de forklarer det. Energien kunne du bokstavelig talt føle at det beveget seg gjennom rommet. Folk ville gråte og snakke i tunger. Jo mer ødelagt vi var jo mer Gud kunne åpenbare seg for oss og gjøre oss til den bedre personen vi måtte være. Vi ble trakket på, ødelagt, slik at vi kunne bygges opp igjen. Etter et møte ville jeg være helt utmattet av den følelsesmessige opplevelsen, men følte meg bra på grunn av å tro at den hellige ånden rørte meg. Når jeg sammenligner menigheten jeg forlot i Nederland med menigheten jeg deltok i, i Norge var det en stor forandring. For meg var det som om i Nederland, jeg fikk kjøtt til middag, men morsmelk i Norge. Det fikk meg til å føle at jeg sultet, hvor ingenting og ingen kunne være nok til å gjøre meg mett. Jeg var utsultet og det fikk meg til å kjempe for hvert brødsmule jeg kunne få.

Jeg tror du kan faktisk sammenligne det med en narkoman.

Som jeg ble forklart i skolen. Den delen av hjernen som gir deg en god følelse når noen gir deg en klem eller berører deg. Det er som en fjær stryker mykt over den delen av hjernen. Men narkotika er som en stor hammer som slår hard på den delen. Noen er så skadet at de ikke engang kan føle fjæren lenger. Jeg tror det var slik etter å ha blitt utsatt for menigheten i Nederland for alle disse årene. Folket i menigheten i Norge følte kaldt og stivt. Jeg kunne ikke føle den hellige ånden som jeg gjorde i Nederland. Etter gudstjenesten ville jeg være utilfreds og sulten etter mer. Og det gjorde meg desperat.

De bryter konfidensialitet

Pastorer har taushetsplikt. Når du går til dem med et problem, eller når du ikke er enig i noen doktrine, og du spør ham ærlig eller ønsker å diskutere det, forventer du at det forblir mellom de fire veggene på kontoret hans og ikke spres rundt gjennom hele Norge. Som jeg skrev i mitt siste blogginnlegg “7 tegn på åndelig overgrep” er det lite fokus på å jobbe gjennom problemer. Istedenfor å hjelpe meg gjennom problemene. I stedet for å være voksen og den som burde være klokere. Brukte han makt, trusler og manipulasjon for å sette meg på plass. Da vi kom til ham med bekymringer eller problemer, brøt han den konfidensialiteten, og det spredte seg over hele Norge og til og med Nederland. Det forårsaket mye smerte, ikke bare for oss, men også andre, som også ble dratt inn i det. Han var pastoren. Han var den voksne, lederen, læreren. Den som tilsynelatende måtte vise deg den riktige veien. Jeg var ung, nygift, i et nytt land og en veldig ivrig og fanatisk religiøs og streng person. Han burde ha håndtert det annerledes enn å angripe meg.

En personlig e-post ble offentlig gjort og oversatt til norsk

Den verste tingen og den siste dråpen for meg var da foreldrene mine kom i en stygg menighets splittelse. Pastoren fra menigheten jeg etterlot, ble mer og mer ondskapsfull. Han begynte å angripe folk ved navn fra prekestolen. Foreldrene mine følte seg forrådt med god grunn og bestemte seg for å forlate menigheten med de andre. Selv om jeg var i Norge, ble jeg trukket inn i det. En av mine tanter som også var min mors beste venn, brøt all kontakt med meg og min familie. Vi var veldig nært, siden hun hadde denne kroniske sykdommen og bodde i 9 uker hos oss da mannen hennes forlot henne. Vi støttet henne alltid og hun var alltid sammen med oss. Jeg var så såret på grunn av det hele at jeg bestemte meg for å skrive henne en e-post.

Den personlige e-posten videresendte hun til pastoren. Han leste den fra prekestolen og sendte den videre til min pastor. Min pastor fikk da noen fra menigheten til å oversette den for ham, og han delte den ut til alle som ønsket å lese den. Uten min tillatelse. Hvorfor? Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor. Hvis han virkelig brydde seg om meg, og hvis han hadde bekymringer over det, kunne han ha ringt Johan og meg for å snakke om det og spørre oss hva som skjedde. Men for å være ærlig burde han ha nektet å lese den når han fikk den.

Det var ikke lenge etter den hendelsen at vi bestemte oss for å flytte bort. Men dessverre byttet vi et giftig sted for den som var enda mer giftig.

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Published by

Sharon

Født: mars 1980 in en liten by i Nederland Bosatt i Norge. Vokste opp i en streng og religiøs kult. Forlot den i 2013 I mine blogginnlegg vil jeg dele hvordan det var å ha vokst opp i et streng og lukket samfunn. Hvilke påvirkning religion hadde i livet mitt og hvordan livet mitt er nå.

1
Leave a Reply

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
Monica Furnes Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
Monica Furnes
Guest
Monica Furnes

Klem til deg Sharon! Klem til deg for å være så sterk, klem til deg for at du deler. Du er ikke diktet “våg å være, du HAR våget!

Takk for at du deler! Jeg leser alt du skriver!

– Monica