Fra det jeg måtte ofre som barn var disse to de verste

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Jeg måtte gi opp mye da jeg vokste opp i kulten. Det var så mange ting jeg aldri fikk lov til å gjøre. Sport, dans, musikk, tv, underholdning og mye mer. Selv om jeg kan leve mitt liv nå som jeg ønsker og kan oppfylle mange drømmer klarer jeg ikke å bli kvitt den følelsen at barndommen min ble stjålet fra meg.

Et av mine største ofre var å gi opp svømming. Som barn fikk jeg et sesongkort til svømmebassenget for sommerferien. Mange ganger i uka var jeg på bading med mine naboer eller venner fra skolen i dette fantastiske bassenget anlegget vi hadde i vår lille by. Men da jeg nådde en alder av 12, kom det til en brutal slutt.

Swimmingpool facility in our county

Bilde: Høyanger badet

Kvinner kunne ikke vise seg for andre i badedrakter og ved å fylle 12 år ble jeg sett på som en ung kvinne.

Mine foreldre forklarte hvorfor jeg ikke kunne svømme lenger på offentlige steder. Selv om jeg forsto det da, gjorde det vondt. Det gjorde så vondt når jeg ikke kunne bli med vennene mine når de skulle svømme. Da en av mine yngre søsken skulle svømme for sitt diplom, ba jeg og ønsket at et barn skulle falle i bassenget, så jeg kunne redde den og fikk svømme. Dette er hvor ille jeg savnet det. Jeg ville drømme og se med lengselige øyne i vannet og ønsket at jeg bare kunne hoppe inn i det. Bare lukten av svømmebassenget ville få meg til å ønske og drømme.

Om sommeren ville vi svømme i den nærliggende innsjøen. Alltid sent på kvelden, så vi ville være alene og ingen ville se oss. Men det var ikke det samme å svømme med klær på i sand, skyet vann. Hver gang jeg ville røre bunnen, grøsset jeg av tingene jeg følte med føttene mine. Jeg liker fortsatt ikke å bade i fjorden, innsjøene eller et annet sted der jeg ikke kan se bunnen og se hva som er under meg.

I kirken gjorde pastoren moro av de voksne som svømte.

Han sammenlignet det med å dele et badekar med fremmede og hvordan alle disse kvinnene i badedraktene forførte mennene. Profeten sa til og med at vi var designet av Satan for å forføre. I den nederlandske kirken der jeg vokste opp, fikk vi ikke lov til å vise noen kvinnelig del av kroppen vår. Vi hadde lange skjørt eller kjoler og klær som var for store bare for å gjemme alt. De ville ofte diskutere og si hvor umoralske de skandinaviske landene er hvor de ikke har private dusjer og garderober. Jeg er helt klar over at det er land der menn og kvinner ikke har lov til å svømme sammen. Men her i “Vesten” er det normalt.

Bare noen få måneder etter at vi forlot kulten, var vi på en langhelg i Danmark. I nærheten av hotellet vårt hadde de dette fantastiske svømmeanlegget, og for første gang i alle de år, svømte jeg i et ekte basseng. Lykken jeg følte inni meg var overveldende. Jeg trodde jeg kunne eksplodere av spenningen. Da jeg kom hjem var det ikke så lett å begynne å svømme i vår kommunale svømmebasseng. Kult eller ingen kult Jeg er ikke vant til å dusje naken med andre kvinner. I Nederland har alle offentlige svømmebassenger private garderober, skilt dusj der du ikke trenger å dele.

Det tok litt tid før jeg endelig kom over meg selv og begynte å svømme hver uke. Jeg er fortsatt ikke veldig komfortabel i garderobene, men et skritt om gangen føler jeg meg friere.

~~~

Det andre store ting jeg måtte gi opp var mine leker. Fra jeg var 4 år elsket jeg hestene fra “My little pony”. Hver bursdag var de på toppen av ønskelisten min. Jeg samlet dem med tilbehør til jeg var 13 år gammel og ble tvunget til å kaste dem alle sammen. Jeg følte meg knust, men det var alt for å ofre mine verdslige varer for livet etter livet.

De gamle modellene fra 80-tallet og tidlig 90-tallet; Jeg hadde dem alle. Inntil de gjorde dem mindre og slankere. De likte jeg ikke. Jeg hadde slottet, danseskolen, mange klær. Jeg børstet håret og hadde dem utstilt i et hjørne på soverommet mitt. Det var mitt sted som ga meg trøst. Når jeg følte meg trist, la jeg meg ned på gulvet og så på dem og alle farger. Det gjorde meg glad. Jeg tror jeg hadde noen av dem med meg i sengen før jeg ble eldre.

Men da kom dagen min mamma fikk dette heftet fra en venn som handlet om barn og okkultisme.

I den var det en liste over leker og en historie om hvordan disse lekene dro barna til helvete. Og dessverre var “My Little Pony” på listen. Jeg gråt mye. Jeg vet at mamma elsket meg og ønsket det beste for meg og jeg forstår at hun var redd for helvete og dommen og presset som de la på henne også, og prøvde å beskytte meg mot det. Hun trodde med hele sitt hjerte at hun gjorde og lærte oss de riktige tingenene.

Men jeg la så mye innsats og penger i det for å samle dem alle sammen. Jeg fikk ikke lommepenger, så jeg kjøpte dem alle fra pengene jeg fikk på bursdagen min. Noen ganger måtte jeg spare i 2 år for å kjøpe det jeg ønsket. Men mamma overbeviste meg om at jeg måtte bli kvitt dem. Jeg ba henne om å selge dem slik at jeg i det minste kunne få noe av pengene tilbake, men da sa hun at jeg ikke burde selge de fordi det ville dra et annet barn til helvete, og jeg ville ikke at det skulle skje. Så med et knust hjerte kastet jeg dem alle sammen.

Jeg var helt knust. Men det hjalp da jeg skulle ta vare på noen ekte hester og fikk lov å ri dem. Jeg husker at jeg vitnet om det at mitt offer ble belønnet, men jeg angrer det frem til i dag at jeg gjorde kastet dem.

 

Hvis du likte dette blogg-innlegget liker du kanskje også:

Religionsfrihet og dens dilemma

Children should be free

7 tegn på spirituell overgrep

Åndelig overgrep: De følgte med på når jeg hadde mensen

Åndelig overgrep: Noe overgrep er ikke fysisk

Fortapt og funnet

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Leave a Reply

avatar
  Subscribe  
Notify of