Hva tenkte jeg på; En ikke-muslimske som deltar i Ramadanen

Please follow and like us:
onpost_follow 12


Vel, jeg må si at jeg elsker utfordringer der jeg presser meg til nye grenser og gjør ting jeg ikke har gjort før.

Så her er jeg, sitter på sofaen i stuen min, er sulten og tørst. Det er den første dagen i Ramadan i Norge.

Grunnen til at jeg ønsket å bli med er at jeg hørte så mye om det og ønsket å prøve det selv og finne ut hva det handler om.

Fasting er noe vi finner i mange kulturer og er vitenskapelig bevist å være sunn for kroppen. Et eksempel er keto-livsstilen hvor folk faster rundt 14 timer daglig, og det hjelper dem å miste vekt. Du kan lese mer om Keto-livsstil og hvordan du kan få kroppen din til å være en fettforbrenningsmaskin på bloggen fra Jamie Hyatt.

Fasting er ikke ukjent for meg. Jeg har levd keto livsstilen en stund der jeg ikke spiste mellom 8:00 – 12:00. Men det meste av tiden er rask mens du sover. Med Ramadan er det fra soloppgang til solnedgang du ikke spiser og heller ingen drikking. Dette kommer til å være en ekte utfordring.

Lenge har jeg tenkt på å bli med på Ramadan. Jeg planla å gjøre det samme med en venninne i fjor, men da ble hun gravid og mine planer falt i vannet. Jeg trodde jeg ikke kunne gjøre det på egen hånd. Men der tok jeg veldig feil. Jeg får støtte og respekt fra alle mine muslimske venner. Ikke bare de som bor rundt meg, men også de jeg har kontakt med på internett.

Noen fakta:

Ramadan er den helligste måneden for muslimer. Hvert år faster muslimer rundt om i verden fra morgen til solnedgang i ca 30 dager. Dette inkluderer å avstå fra å drikke, spise, umoralske handlinger og sinne.

Fasting er en av de fem pilarene i islam. Det er også et vers i Koranen som foreskriver fasting for alle muslimer som er modne og sunne nok til å gjøre det for hele dagen.

Ramadan er den niende måneden i den muslimske månekalenderen hvor hver måned begynner i begynnelsen av en nymåne. Det forklarer også hvorfor Ramadan for oss med den gregorianske kalenderen, starter 11 dager tidligere hvert år.

Dag 1:
Jeg var glad den første dagen ville være fri dagen min. De sier det er den vanskeligste dagen for alle. Men snart skjønner jeg at det hadde vært mye enklere om jeg hadde vært på jobb.

Hva i alle dager tenkte jeg på? Jeg ser på klokken som en gal person. Og teller ned timene. Mitt siste måltid var natten før. Jeg vet at jeg ikke blir så veldig sulten hvis jeg ikke spiser frokost om morgenen, men 21 timer uten mat er veldig lenge.

Dagen er nesten ferdig bare litt mer enn en time å gå. Jeg er sulten, og jeg er tørst. Hodet mitt Hodet mitt tuller med meg. Prøver å gi meg 100 unnskyldninger, hvorfor jeg burde bryte fastningen nå og ikke vente til det er tid for å bryte det.

Her er noen av tankene mine:

1. Dette er min favoritt for nå: Du er ikke en muslim. Hvorfor sa jeg ja ja til dette? Begynn å spise og slippe ut.

Vel, en utfordring er en utfordring, og det er bare den første dagen. Jeg er en veldig sterk person. Det ville være et stort nederlag hvis jeg detter ut den første dagen. Så jeg tar meg sammen og holder ut.

2. Ingen vil vite. Ingen vil vite om jeg tok en bit eller ikke. Jeg kan si jeg gjorde fort til den angitte tiden, men hvem vil vite at jeg ikke gjorde det.

Jeg ville vite det. Jeg er en sterk kvinne og dette klarer jeg fint. Bare finn noe å gjøre som tar tankene mine av mat.. Åh nei, sa jeg mat. Åh, det burde jeg ikke. Magen min lager noen underlige lyder.

3. Jeg kan droppe ut en time tidligere.

Jeg har en fløyte time jeg må delta på. Kan ikke dukke opp med skjelvende og svake hender, og med en høylytt mage. Jeg tar en dusj med planen å spise etter, men da forteller jeg meg selv at jeg kan gjøre dette og vente en time lenger. Jeg kommer ut av dusjen oppfrisket og bestemt for å holde ut. Min lærerinne forteller meg at hun er sen. Jeg har ikke lov til å sverge, men nå tenker jeg på noen fine ord. Til min lærer: Ikke din feil, bekymre deg ikke, vil ikke holde det imot deg.

Nå må jeg vente 30 minutter lenger før jeg kan spise. Jeg spør kameraten min om det er greit å spise 40 min tidligere og håper han sier nei, så jeg ikke blir svak og bryter fastningen for tidlig. Og han sa nei. Så her sitter jeg fortsatt og er veldig sulten.

Klokka tikker så sakte. Trenger å tenke på noe annet, ellers blir jeg svak. Jeg gikk litt tidligere til skolen og ventet i bilen. I mine tanker planlegger jeg hva jeg skal spise når jeg kommer heim. Det er lettere å være borte fra hjemmet og maten. Å tenke på hva jeg skal spise senere, gir en slags glad og tilfredsstillende følelse.

Min konklusjon for den første dagen: Det er tøft å gjøre daglige ting mens jeg faster. Jeg får mer respekt for muslimene som gjør dette hvert år. Men dagen er over, og jeg er stolt, jeg var sterk. Mat har aldri smakt noe bedre.

Dag 2:

Jeg er egentlig ikke en person som kan spise om morgenen. Men jeg trodde jeg kunne prøve det for denne dagen. Så i dag gikk jeg ut av sengen klokka 3:00 og lagde meg litt frokost og en frersk ingefærte. Men jeg angrer på det allerede. Magen min føles ikke så bra og nå blir jeg sulten tidligere enn i går. Jeg forteller meg selv at jeg ikke vil spise frokost igjen. Å jobbe på jobb synes å gjøre det lettere å holde ut. Jeg begynner å bli sulten, men jeg vet at når jeg kommer hjem, kan jeg begynne å lage middag. I hodet mitt planlegger jeg allerede hva jeg skal lage.

Jeg lagde en deilig blomkål suppe med spinat og en fisk jeg fant i fryseren. Ikke sikker på hva slags fisk det var, men det smakte bra. Vanligvis ville jeg toppe det med sprø bacon, men muslimer spiser ikke svinekjøtt. Jeg er ikke muslim, men jeg ble med på Ramadan. Det føltes bare så galt med bacon. Selv om jeg tok den ut av kjøleskapet og nesten lot det friste meg. Jeg ga ikke inn og satte den tilbake.

Å spise etter en fasting er ikke så lett som jeg trodde. Maten smaker fantastisk, men magen min protesterer mot all den maten jeg putter i meg for å overkomme sulten min, og det føles ikke bra i det hele tatt. Jeg går til sengs med smerte i magen.

Dag 3:

Jeg våkner veldig tidlig og magen min er vondt. Klokke 4:00 går jeg på kjøkkenet og lager meg litt fersk ingefærte. Jeg trenger å få nok væsker i kroppen min for å komme gjennom dagen er det jeg tenker på. Men en time senere er jeg inn og ut av sengen for å gå på toalettet.

Magen min er fortsatt opprørt av maten jeg spiste i går, så jeg bestemmer meg for å hoppe over frokosten. Jeg må finne ut dette med maten.

Jeg er besatt av mat. Det er ingenting annet jeg tenker på enn mitt neste måltid. Jeg prøver å legge det fra meg og ikke tenke for mye på mat, men mine venner fra Pakistan er 3 timer foran meg og spiser allerede. Det er veldig vanskelig å snakke om mat når jeg er så sulten og fortsatt må vente noen timer. Det er ikke tillatt å skjelle dem ut, men jeg kaster noen fine navn til dem i tankene mine når de snakker om å spise friske, deilige vannmeloner. Jeg prøver å tenke på noe annet, men vennene mine hjelper meg ikke i hele tatt.

Jeg spurte en annen venn hva jeg skulle spise for å unngå mageproblemer, og han fortalte meg at jeg skulle spise lett mat og ikke spise som en sulten gris når jeg endelig kan bryte fasten. Så i kveld begynte jeg med frisk salat og noen kjeks. Et par timer senere spiste jeg resten av blomkålssuppen jeg hadde igjen fra dagen før. Denne gangen var magen ikke så ille, men likevel føles den ikke bra.

 

Dag 4:

Jeg våkner klokka 3:30, og det eneste jeg kan tenke på er mat. Jeg er ikke engang sulten, men jeg er helt besatt av det å vite at jeg vil være sulten mesteparten av dagen. En halv time senere bestemmer jeg at jeg lager meg litt fersk ingefærte og noen knekkebrød. Vanligvis vil jeg sovne igjen etter en time eller to og sove noen flere timer til jeg må gå på jobb, men i dag har jeg en doktorsavtale i byen og må stå opp før kl 7:00. Jeg prøver å sove, men det er veldig vanskelig å sovne etter at jeg spiste den tidlige frokosten, og jeg sover ikke igjen i hele tatt. Jeg vet at dette kommer til å hjemsøke meg. Nå vil jeg være sulten resten av dagen.

Kl 8:00 Jeg er så sulten at jeg kan spise en hest. I mine tanker slår jeg hodet mitt mot en vegg og forteller meg selv hvor dum jeg var å spise så tidlig. Men jeg er fast bestemt på ikke å gi opp. Jeg elsker å ha denne kontrollen, å være sterk og nå målet mitt. Spesielt den følelsen av triumf når det endelig er kveld og jeg kan spise. Det gjør noe med selvbildet mitt.

For å være ærlig, liker jeg Ramadan. Det tar mine tanker av de daglige tingene som stresser meg ut og jeg tenker bare på mitt neste måltid. Selv når jeg føler meg helt elendig i kroppen, føler jeg meg sterk og glad i tankene mine og føler meg veldig avslappet.

Da jeg endelig kom hjem fra jobb, lagde jeg en lasagne og spiste litt salat med bønner og rosiner før lasagnen var ferdig. Og endelig er magen min rolig. Små porsjoner spredt over kvelden, gjør susen. Nå begynner jeg å se frem til morgendagens faste.

 

Dag 5.

Jeg sov gjennom hele natten og våknet etter den angitte tiden jeg kunne spise. Jeg har det bra og er klar for en ny dag. Til jeg begynner å føle smerter i magen og går på toalettet. Har fått mensen og ifølge islam loven, kan jeg ikke faste mens jeg mensen. Jeg føler meg skuffet, jeg må holde av i noen dager. På en måte hadde jeg forventet at jeg ville være fornøyd med en gyldig unnskyldning for å ta noen dager fri og spise som vanlig. Jeg ser faktisk frem til neste uken når jeg kan plukke det opp igjen og fortsette å faste.

 

Hvis du likte dette blogg-innlegget liker du kanskje også:

Religionsfrihet og dens dilemma

Children should be free

Fra det jeg måtte ofre som barn var disse to de verste

Åndelig overgrep: De følgte med på når jeg hadde mensen

Åndelig overgrep: Noe overgrep er ikke fysisk

Fortapt og funnet

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Published by

Sharon

Født: mars 1980 in en liten by i Nederland Bosatt i Norge. Vokste opp i en streng og religiøs kult. Forlot den i 2013 I mine blogginnlegg vil jeg dele hvordan det var å ha vokst opp i et streng og lukket samfunn. Hvilke påvirkning religion hadde i livet mitt og hvordan livet mitt er nå.

2
Leave a Reply

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
Sharon Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
trackback

[…] jeg publiserte mitt første blogginnlegg Hva tenkte jeg på: En ikke-muslimske som deltar i Ramadanen, fikk jeg mange reaksjoner både som en kommentar i […]