To uker inn: En ikke-muslimske som deltar i Ramadanen

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Da jeg publiserte mitt første blogginnlegg Hva tenkte jeg på: En ikke-muslimske som deltar i Ramadanen, fikk jeg mange reaksjoner både som en kommentar i blogginnlegget mitt, men også i private meldinger. Du kan bli overrasket når jeg forteller deg at det er mange ikke-muslimer som er faster under Ramadan, og jeg er langt fra den eneste. Alle har sine egne grunner. Mange ba meg om å dele resten av min erfaring.

Når du går på jobb og har en slags daglig rutine, er det ikke så vanskelig å faste. Det er bare å ignorere sulten og tørsten mens jeg er på jobb og dagen går fort. Når jeg kommer hjem, er det ikke så lenge før jeg kan spise. Den siste timen syns jeg er den vanskeligste. Det er bare et lite steg å gi etter når jeg er så nært tiden jeg kan bryte fasten. Tankene mine forteller meg at en halv time eller noen få minutter ikke vil gjøre noe forskjell, men det gjør det, og det gir en tilfredsstillende følelse når jeg holdt ut hele tiden uten å bryte fasten for tidlig.

Det er vanskeligere å faste når jeg har en fridag og når jeg må delta i aktiviteter der alle spiser og jeg sitter der og ser på og er den eneste personen som ikke spiser. Det er ikke på grunn av at folk spiser foran meg. De fleste aksepterer at muslimer gjør faster i Ramadan, og de trenger ikke å forklare seg selv. Men for meg som en ikke-muslimske som deltar i Ramadanen, var det litt vanskelig å forklare andre hvorfor jeg ikke spiste. Jeg visste at de fleste av dem ikke ville forstå hvorfor jeg ville bli med. Folk liker ofte ikke de som tør å være annerledes. Vi bør heller være like og oppføre oss på lik som alle andre. Men hvor spennende er det?

Da vi brøt ut av kulten, mistet jeg alt.

Jeg mistet vennene mine, identiteten min og visste ikke hvem jeg var lenger. Og kanskje visste jeg aldri hvem jeg egentlig var fordi jeg vokste opp i Budskapet. Det var så mange regler, så mange forventninger om hvordan jeg måtte være, at jeg aldri kunne være meg selv. Og å bli med i Ramadan er en del av reisen min. Jeg gjør dette for meg. Å lære om og å oppleve en annen kultur. For å finne ut hvem jeg er og å vise meg selv at jeg ikke er så svak som jeg føler meg noen ganger. At noen av vennene mine vedder når jeg skal droppe ut, bryr jeg meg ikke om. Syns faktisk at det er bare morsomt. Det gjør meg bare mer fast bestemt på å fullføre dette.


Fortapt og funnet: Jeg mistet identiteten min og visste ikke hvem jeg var lenger

Mannen min er vant til mine galne ideer og de galne tingene jeg gjør noen ganger. Han støtter meg alltid, kan riste på hodet, men han sier aldri noe negativt om det. Så han støtter meg i dette også

Jeg fortsatte fastingen igjen etter noen dager, og det var Norges grunnlovsdag.

17. mai er en stor dag i Norge som vi feirer fra tidlig morgen til sen kveld. Jeg spiller fløyten i det lokale Korpset, og vi pleier å vekke allle innbyggere i den vesle bygda vår ved å marsjere og spille forskjellige marsjer i gatene. Deretter marsjerte vi i nabobygda vår som ikke har et korps og deretter tilbake til bygda vår igjen for å marsjere sammen med de. Vi marsjerte omtrent 10 km totalt den dagen.

Etter marsjen er det alltid denne festen. Folk vil holde taler og barn vil spille spill. Jeg var veldig utmattet fra å spille og marsjeringen at jeg ikke ble så lenge og gikk hjem. Så sliten som jeg var, sovnet jeg på sofaen. Mine hunder lå rundt meg. Det var så fredelig og stille i huset. Men fordi jeg var så sulten og tørst, drømte jeg om dette store bordet med mat og drikke som såg så deilig og friskt ut.

Jeg våknet opp fra lukten av friske, søte jordbær. Det føltes som jeg var i himmelen. Jeg visste ikke at de kunne lukte så vanvittig deilig. Johan hadde kommet hjem etter sin to ukers arbeidsuke i hovedstaden og ønsket å dele noen jordbær med meg. Han hadde allerede glemt at jeg var fastende. Jeg husker ikke helt hva jeg fortalte ham halvvåken.. må ha vært noen dumme ting siden det fikk ham til å le.

Hva jeg lærte så langt:

1. Kvinner kan ikke faste når de har mensen:

Først så jeg på det som en slags straff. Hvorfor skal du ikke få lov til å faste? Da skjønte jeg at det er en velsignelse og visdom å ikke faste mens jeg har mensen min. Kroppen går i detox når en kvinne har sin menstruasjon og dessuten sliter de fleste av oss med menstruasjonssmerter og kanskje et annet ubehag. Å ta en pause fra fastingen på grunn av menstruasjonen ser jeg nå på som barmhjertighet.

2. Du kan ta en fridag fra fastingen når du reiser:

Faren min hadde sin 60-årsdag og kona hans arrangerte en overraskelsesfest for ham. Vi dro tidlig om morningen og reiste 5-6 timer med bil. Jeg blir alltid veldig bilsyk når jeg ikke spiser før vi reiser. Så jeg spurte min venn om det er sant at du kan hoppe over en dag mens du reiser om dagen. Og ja det kan du.

3. Hvis en muslim bryter fasten utilsiktet, er det ingen straff.

For eksempel: Når du lager mat, kan du smake maten med tungen. Men du har ikke lov til å spise skjeer full. Når du glemmer at du faster og spiser noe av maten, er det ikke en dårlig ting.

Når du har gått glipp av et par dager på grunn av en av disse grunnene, kan du faste samme antall dager etter Ramadanen. Så alle faster like antall dager. Men du kan velge når.

Å gå ned eller opp i vekt

Du skulle tro folk mister mye vekt under Ramadanen. Men mange spiser for mye når de bryter fasten. Som Seema Khan skriver på bloggen hennes om  Intermittent Fasting:

“Like I hinted earlier, a lot of people gain weight during Ramadan because they make terrible choices at the end of the day. They’re hungry, tired, and thirsty and the food on the table in front of them (more often than not) packs in an astounding number of calories and next to no nutritional value. Couple that with the fact that the grand ‘stuffery’ leaves little room for water, you’re looking at the perfect storm.”

Jeg har nå lært meg ikke å kaste meg selv over maten når jeg endelig kan bryte den, men spiser heller to sunne måltider og drikke mye te før jeg legger meg og prøver å drikke litt når jeg våkner om natten. Den første uka gikk jeg opp i vekt, men nå er jeg tilbake til min vekt fra før Ramadanen og den er stabil.

Jo mer jeg lærer om Ramadan jo mer jeg liker det.

Men som en ikke-muslimske som deltar i Ramadanen og å være to uker inn nå, begynner jeg å se skjønnheten i den.

Jeg følte meg utelatt da jeg måtte ta noen dager pause av fastingen da jeg fikk mensen, og vennene mine snakket om hva de skulle spise for Iftar (kveldsmåltid når de bryter fasten) mens jeg spiste min lunsj. Den glade følelsen du har når du ser frem til en middag er mye større når du er sulten. Å planlegge hva du skal spise senere er tilfredsstillende.  Og når den tiden endelig kommer at du kan spise, det gir en følelse av seier fordi du var sterk nok til å holde ut gjennom dagen.

Please follow and like us:
onpost_follow 12

Published by

Sharon

Født: mars 1980 in en liten by i Nederland Bosatt i Norge. Vokste opp i en streng og religiøs kult. Forlot den i 2013 I mine blogginnlegg vil jeg dele hvordan det var å ha vokst opp i et streng og lukket samfunn. Hvilke påvirkning religion hadde i livet mitt og hvordan livet mitt er nå.

Leave a Reply

avatar
  Subscribe  
Notify of